RoadRunner

Høsten er kommet for fullt, Høsten er for meg en fredfyllt tid. Bladene faller til jorden, mørket senker seg og det blir stille. Høsten gjør også slutt på ett av lyspunktene i en yrkessjåførs hverdag. Nemlig jentene våre. Joda, dere er der fortsatt, men dere skal ha så himla mye klær på. Jeg skjønner det jo, for det blir kaldt og vi vil ikke at dere skal bli syke. Men dere er nå flottest med langt mindre klær på enn det gradestokken tilsier nå om dagen.

Det slo meg veldig for noen dager siden, at nå var vi virkelig der. De siste ukene har Bogstadveien i Oslo vært befolket av jenter som skal ha med seg de siste “varme dagene” og fotsatt går i korte skjørt og trange topper. Men nå er det slutt. Siste tur opp der, var ubefolket av slike vakre skapninger. Nå er skapningene påkledd mye mere klær. Trist.

Men snart kommer sommeren, og da er de lyspunktene på plass igjen.

Mulig jeg er en form for kikker, når jeg titte på jentene når jeg er ute og kjører, men det har dere i grunn skyld i selv. Der er jo så utrolig vakre.

Takk for en hærlig sommer alle dere flotte jenter der ute som har gitt mitt øye mangt ett smil i en ellers så hektisk arbeidsdag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva får en yrkes sjåfør til og ta ferien sin på samme måte som han jobber, nemlig ute på veien. Nåja, kanskje ikke helt, jeg har ikke kjørt lastebil, og hatt noen dager uten kjøring, men 65 mil en vei for en langhelg er vel kanskje ikke helt normalt. Men hva gjør man ikke for og hilse på venner og kjente.

Så i dag satte jeg snuta hjem igjen. Full av inntrykk og god mat. Roadrunner er nemlig tilhenger av god mat, og det vet husfrua i denne familien godt, og akkurat hvordan hun skal sørge for at mannfolka i familien og undertegnede skal synke ned i hver sin godstol på kvelden uten og lage altfor mye abligøyer Det kan nemlig fort bli mere slitsomt. Hun har tross alt sanka oss sammen etter abligøyer og festligheter før

Jeg var altså på Vestlandet og koste meg. Lørdag var det fiske som som på programmet.  Sønnen i familien hadde fått seg båt. Ikke stor, men akkurat passe til 3-4 voksne folk på fisketur. Båten var passert sine 40 år med litt margin og da kan du selv tenke deg hva slags go låt det var i den. ka-tjof…ka-tjof…ka-tjof, og vips starta den. Den gikk akkurat så fort den selv ville, og dunka lystig i vei, uten noen som helst form for dårlig tid. Sola skinte. Torsk og Sei bei vippa over ripa og ned i bøtta.  2-1 til meg over husfar. Sønn hadde båt og passe på, og tok ansvar for riktig avlivingsmetode. Roadrunner liker og fiske, ikke alt det greiene etterpå En dag jeg kommer til og leve lenge på

Søndag var sigtseeing  og enda mere god mat. Mandag kom og folk skulle på jobb, men ikke gamle RR, så han sikta seg inn på en by ikke langt unna for og hilse på en blogger. Dog ikke fra vgb, men en meget hyggelig dame. Tiden gikk fort. Enda mere mat, og rundtur i det området. Lydig som RR er, så dilta han etter med kamera, tok bilder og drakk te. Så solnedgang over svalberg, og plutselig var det natta. Akkurat da inså jeg at 65 mil i retur ikke var det jeg ønsket meg akkurat da. Så jeg ble tildelt ett gjesterom for natta. Noe som igjen viser at bloggere er omtenksome mennesker.

Så i dag har det vært retur, via steder som Oppdal, Dombås, Dovre og E6. Jerry og Åge har fulgt meg store deler av veien, ihvertfall der P4 ikke kom inn. Og vi hadde en fin tur. Så nå sitter jeg her, og tenker på minnene av denne herlige helgen. Det eneste som manglet denne perfekte helg var Bloggtreffet jeg ikke fikk med meg. For jeg ser at her var det mange jeg skulle hilst på. Men om ikke Isdronningen er for såra og vondbråten etter at jeg måtte ta ett valg og prioritere vekk treffet, at jeg ikke får være med neste gang så dukker jeg opp da.

Ha en fortsatt god uke folkens. Jeg har fått enda ett bevis på hvor flotte mennesker det finnes der ute og blant bloggere.

RR – Minner for livet.

P.s 65 mil, med tilsammen 20 minutter pause gjør noe med baken……..au.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

E6 fra Lillehammer mot Oslo, i soloppgang på meg i dag. Mjøsbrua er ett vakkert skue på morgenen, med solen som speiler seg i vannet, kanskje litt morgendis, noen fugler som følger deg nedover, en ubåt som vaker ute på Mjøsa. Forresten, den ubåten kan jo bare ha vært noe rakved da. Skulle gjerne delt bildet med dere. Men dere får tro meg på mitt ord. Sånn på morgenkvisten er nok ikke det og ta bilder og kjøre trailer 2 ting som gjøres samtidig.

Ha en finfin aften alle sammen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Livet på landeveien er til tider en nervepirrende opplevelse. Vi får se mye fint, og mange vakre bilder setter seg i hodet. Men det er også mye som klistrer seg fast som små nervepirrende dramatiske bilder. Bilder som får en til og tenke hvor lett noen av oss mennesker tar på livet.

Jeg ruller mye på E6, E18, E134, RV7 osv osv. Standard for alle disse strekningene, ja faktisk for alle veistrekninger i Norge er at det ferdes biler, busser, lastebiler og motorsykkler m.m. Alle disse føres og innbefatter mennesker som har ett mål med turen. De har noe de vil hjem til. Ihvertfall de fleste. Men noen ganger tror jeg ikke enkelte vet hva det betyr. For de setter både seg selv og andre i fare med kjøringen sin.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva har Fylkesordfører Nils Reielson Sandal og Artist Knut T. Storbukås til felles, eller Forfatteren Finn Alnæs og Gitarist og musiker Roy Rogers til felles ?. Joda, de har alle tilbragt tid på veien som lastebilsjåfører, eller yrkessjåfører som vi også kalles. Når jeg tenker etter det det litt moro og kunne sammeligne seg med Roy Rogers denne legenden fra USA som døde i 1998. Joda, for Roadrunner er også yrkessjåfør. Og vi har flere her inne som er det. Randers er vel den som er hakket nærmere, for han driver med musikken i tillegg. 

Så hva får så folket til og drive med dette. Mange har vokst opp med lastebiler, eller busser. Far eller bestefar som har drevet før. For mange ligger det i blodet. Asfalt i årene og eksos i lungene, det er livet det. Men friheten av og være der ute, er noe eget. Joda, vi lever på tidspress og dårlige veier, sover om dagen og jobber om natten. Forfulgt fra kyst til kyst av onkel politi og biltilsyn som gjør alt for og finne feil og mangler. Har du sovet nok, du mangler en pære her, du er for høy, for tung, for lang osv osv. Men friheten og naturen kan ingen ta fra oss.

Som Roy hadde Trigger, han hest og følgesvenn, har vi bilen vår. Vår kollega og følgesvenn. Vi må stole på hverandre, passe på at den andre følger med. Sier fra når noe er galt, eller mangler. Jeg kan ikke la min følgesvenn skure og gå, og gi f… det blir fort dyrt, og jeg kommer meg ikke videre.

På vår ferd rundt i Norge, får vi se mye rart. Men også mye fin natur. Vi ser mer en mange andre og nyter utsikten der oppe fra. Fjell, vidder, vann, hav, jenter, skog, byer og små grender. Alle med sin egen lille historie.

Jeg har vært lenge borte fra vgb nå, prøver og prøver og finne tilbake, kunne komme med mine små historier fra landeveien. Møter du meg langs veien, så hils. Jeg finnes som oftest i Oslo og omegn, med en og annen avstikker mot OL byen og områdene rundt. Vet du ikke hvem jeg er, så smil til en sjåfør, kanskje det er meg, og kanskje smiler jeg tilbake. Kun få timer til man skal ut igjen nå. Så Roll on friens, Let`s keep on trucking

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hei.

Jeg har i kveld sittet og lest igjennom mange gamle innlegg. Det har jeg gjort før, og valgt og legge ut noen av de gamle. Jeg har nok blitt særere med årene, for mange av de synes jeg er heller dårlige. Men noen av de gir meg ett stikk i hjertet. Enten på det gode eller dårlige området. Men jeg vet at alle har betydd noe spesielt for meg i det de ble skrevet. Vel vel, så kommer jeg nå over dette innlegget som er under her. Det ble skrevet det 27 August 2006. Det handler om og finne sin plass. De av dere som har vært med lenge husker kanskje hva jeg skrev på den tiden. Nye bloggere kjenner meg knap, men hva gjør vel det.

Så hva skjedde, fant jeg min plass. Uten at jeg husker eksakt hva det møtet gikk ut på, så gjorde jeg det den gangen. Men jeg er altså inne i e ny fase i livet. Og igjen trenger jeg og finne min plass. Men hvor skal jeg lete denne gangen. Er jeg på vei tilbake til vgb kanskje. Jeg tar meg selv stadig i og planlegge nye innlegg, men de kommer aldri ned på skjermen. Hobbyen min tar jeg meget med ro om dagen. Jobbe likedan. Fikk en aha opplevelse der i forrige uke jeg ikke er sikker på hvordan jeg skal forholde meg til. Har noen ett tips om hvor jeg kan lete ? Jeg trenger en ny arena.

Det gamle innlegget har jeg lagt under her, for sikkerhets skyld.

_________________________________________________________

Om å finne sin plass i denne verden, dette landet, i naboskapet eller i vennefloken. Vi er alle på søken etter å finne vår plass, det tror jeg ihvertfall. Jeg er inget untak i så måte. Egentlig har jeg trodd i mange år at jeg har funnet min plass, men den siste ukes hendelser, har forandret dette litt. Jeg tror jeg trenger å finne en ny plass. Ikke alle steder kanskje, ikke på jobb, for der trives jeg. Jeg er dømt til å bo i det naboskapet jeg lever i. Må nok fortsette å bo der jeg bor også, men i fritids systemet er stedet hvor jeg trenger å finne en ny plass. Etter å ha drevet med det samme siden jeg var 11 år gammel, ser jeg at jeg trenger forandringer. Så kommer det store spørsmålet, hvordan finner jeg min nye plass?. De neste ukene vil kanskje svare på det, ihvertfall håper jeg det. Hvis ikke blir det kjedelig å være meg.

Har alle funnet sin plass, tenk på det, er du ikke sikker, finn det ut, men mest sannsynlig så har du det akkurat for tiden ihvertfall. Jeg har begynt å inse at vi trenger å bytte plass flere ganger i livet. Noen må det mange ganger, andre få ganger. Jeg trenger noen nye venner og ett nytt liv. Mitt liv nå er i ferd med å ta slutt på den måten jeg lever nå. Misforstå meg ikke, jeg skal bare finne en ny plass, å reiser ut på søken. Det at jeg har begynnt på bloggen her er kanskje ett skritt i videre rettning av denne plassen, ikke vet jeg. Men tiden vil vise.

Kanskje er det greit å ikke vite heller, tenk om vi skulle visst alt som kom til å skje. Joda, noen praktiske ting hadde sikkert vært greit, som at blir jeg Lotto millionær, eller kommer det til å regne i morgen. Men det enkleste er vel å si at jeg blir nok ikke noe millionær, å jeg kommer til å bli dy våt i morgen, å så får en heller leve litt i spenning om hva som skjer i morgen, eller over i morgen, eller dagen etter, eller neste 17 mai for alt jeg vet.

Alt dette bunner ut i at jeg egentlig skal på et møte i morgen, som kan forandre livet mitt betraktelig, enten på den positive eller negative måten, å etter det trenger jeg en ny plass uansett. Mulig dette bare ble ett sånt rot og skrot innlegg, men i alle fall, å uansett så kan det jo slettes. Det kan ikke plassen sånn helt uten videre.

__________________________________________________

Jeg er fortsatt glad jeg ikke vet, men noen ganger skulle jeg gjerne visst litt mere ihvertfall.

RR – Søndagstanker.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Regnet spruter mot frontruta på lastebilen, han er på vei hjem, hjem til ensomhet. Han har besøkt en vennine på veien, det var dumt. Ikke dumt i den forstand at det ikke var hyggelig og koselig, men i den forstand at han savner enda mer noen og komme hjem til…….svisj svisj………svisj svisj……rytmisk gjetakelse av vindusviskere som gir fra seg en monoton musikk på frontruta. Trafikken er liten på denne tide av døgnet. Noen møtende trailere blunker mot han i det de drønner forbi. Hvem er de alle sammen. Han kjenner mange men ikke alle, det er umulig. Han vurderer om han skal ringe transport kontoret, kanskje har de en ny tur til han med en gang, så slipper han og reise hjem. Utsette møtet med ett tomt og kald hus enda en uke, kanskje en måned.

Han har fått beskjed om og ta ferie, så det er vel liten vits.  Ha har utsatt møtet for lenge allerede. I øynene flimrer det i mørket, hvite skilt og veibelysning……svisj svisj……Solbrillene er ikke brukt på flere dager. Alt han har er vått av lasting og losing i regnvære. Han ser på klokka, holder han dette tempo er han hjemme om 3 timer. Han kan stoppe underveis, overnatte en dag til i bilen. Lastebilen er trygg, her er det godt og være alene. Men nei, han innser at det bare blir værre og værre. Det er nesten 3 mneder siden han var hjemme sist. Det som kalles ett hjem ihvetfall. En vaskemaskin, tv, sofa, seng, kjøkken og bad, der har du det meste. Ikke ett bilde på veggen, hva skulle det være, familie har han jo ikke. Blomster overlever ikke så lenge som han er borte…..svisj svisj……

Han nærmere seg hjemme, kobler av tralla på en rasteplass litt unna, så han får kjørt bilen helt hjem. Vil ikke gå det siste stykket. Han setter nøkkeleni låsen og vrir rundt. Luktn av støv og råtten mat slår imot han. Han måtte ha glemt noe i en kjele da han reiste sist. Han åpner vinduet får litt frisk luft inn, men det regner fra vest og regnet kommer inn, så han må lukke det fort igjen.

Sparker av seg skoene før han går inn i stua, synker ned i en stol, vethan burde men skal bare slappe av litt. Ensomheten tynger, det er ingen som lider om han venter litt med resten. Ingen som lider om han blir borte. Tygger litt på det….<<blir borte>>……han har tenkt det før. En tanke han slo fra seg for mange år siden.

På en rasteplass står en politimann og sjekker ut ei ensom tralle. Den har stått der lenge nå. 2 uker uten tilsyn. Han har sett den lenge. Stakkars sjåfør tenker han, mye jobb og skrubbe vekk all den tagginga som har blitt sprøytet på. Han får tak i eieren av tralla, joda, det stemmer at den skal stå der. Sjåføren har ferie enda 2 uker til. Neida de har ikke hørt noe om hærverket, men de skal si ifra til sjåføren når han melder seg til tjeneste igjen. Han er av den gamle sorten og har ikke telefon annet enn i bilen, så det får ikke tak i han før. Politimannen slår seg til ro med det.

Enda to uker har gått, tralla står ensom på rasteplassen. Traileren står på gårdsplassen. Transportkontoret har ikke hørt fra sjåføren sin på 4 uker, de venter ett par dager, før de tar kontakt med de lokale myndighetene. Noe må være galt.

I ett hus, i en stol, dekket med ett 4 uker tykt lag med støv.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dagen i går begynte utrolig bra, sto opp med rette beinet først, var i godt humør. Klar for noen timer på jobb, før jeg skulle ha noen timer fri. Alt planagt og jeg var klar for en kjempe dag. Etter ett par timer, så smalt det. Historie bak lar jeg ligge så saken ikke kan gennkjennes, men min kollega kom med noen kommentarer som tok kaka. Utrolig hva noen få settninger kan få til. Og dagen var lagt i grus, fullstendig. Det er utrolig hvor fort det går.

Er vi mennesker klar over hvor mye makt vi kan klare og legge i ord ovenfor en annen person. Disse ord og handlinger som kom til meg, er jeg usikker på om var planlagt at skulle komme akkurat der og da. Men at de var planlagt det er jeg sikker på. Ord på godt og vondt

Det som vel kanskje var det mest sårende oppi det her, var at jeg i dag måtte ta en telefon til en god kollega på morgenen. Og dessverre hadde han hørt om episoden. Jeg trodde han var en god kollega, men ordene han kom med, kom ikke fra noen god kollega. De gjorde meg sint, jeg var stemplet uten og få noen mulighet til og forsvare meg. Nok en dag var ruinert. Nå gleder jeg meg bare til helg.

2 dager, 2 kolleger, 2 samtaler, 1 utfall, det er utrolig hvor fort det går.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sitter og tenker over livet mitt og hva jeg har opplevd opp igjennom. Mange ting skulle jeg vært foruten, mange ting ville jeg ikke vært foruten. Historier som er mine, bare mine, eller som deles med andre. Hemmlige historier, men også historier jeg gjerne deler med andre.

En historie som stadig vender tilbake i hodet mitt er en hemmlig historie som kun et fåtall vet noe om, og som ingen prater om, kun de, det gjelder. Stikkordene for denne er “Bil, skitrekk, McDonalds, spennende, nydelig, snø”. Dette er stikkord som kommer med bilder oppe i hodet mitt. Historien inneholder mange flere bilder og stikkord, men disse 6 var de første  jeg kom på. Har du historier som dette, som du husker for deg selv eller du deler med andre. Og kunne du klart og ha en historie med disse stikkordene og hva slags historie ville det vært.

Min historie vil jeg aldri glemme. Den ligger i hjertet mitt og vil alltid forbli der for meg. Deles den med andre enn de som var der, er den ødelagt.

RR – I det tenkende hjørnet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er det mulig at det finnes 2 der ute som kan gå under den kategorien ?. Tenker, hvis man har mistet den rette eller aldri kan få den. Når man er helt sikker på at den virkelig var den rette. Er det da mulig at det finnes en ny den rette. Eller er man dømt til evig ensomhet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- Hei

- Hei

- Står til

- Jo takk bare bra, enn med deg ?

- Bra her,……….har det skjedd noe ?

- Nei, hva mener du

-Er så lenge siden jeg har hørt noe fra deg, tenkte kanskje det var noe galt, at du var sur eller noe

- Hmmmm, nei ikke noe galt her.

- Hvorfor har du ikke ringt da ?

- Er vel omtrent like lenge siden som jeg hørte fra deg, hvorfor har ikke du ringt?????

- Neeeei, (så blir det stille)

Dette er noe i nærheten av hvordan en samtale kan foregå på telefon. Veldig mange spør om det, og da tenker jeg at hvis du lurer på om noe har skjedd, hvorfor sitte og vente på at den andre skal ringe først. Har vi kommet dit at hvis den andre ikke tar kontakt først, så har det skjedd noe og vi skal ikke ta kontakt ihvertfall.?????

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er det mulig og få til ?

På det nye prosjektet til Statens vegesen “Skaberud-Kolomoen” har de valgt og bruke LED lys. Hva er så fordelen med akkurat dette???? Mange sier de.

Orginale armaturer bruker 500Watt i året pr 40 meter i strøm. LED lys bruker 2 Watt. Utregninger viser at pr mil så vil statenspare 800.000 kroner i året i utgifter.  800.000 er vannvittig mye penger.

Energiforbruket reduseres med hele 99,6 % det er også vannvittig mye. Og når vi idag maser så mye om energisparing, så er vel dette ett tiltak og satse på i så måte.

Så kan vi legge inn i regnestykket innvisteringskostnadene er lavere, så kan vi vel ikke klage på det heller.

På toppen av det hele så er LED lysene her laget slik at de kan ha forskjellge farger forann og bak. Så du kan til enhver tid ha grønt imot deg. Men kjører du imot kjøre rettningen så har du rødt. Det ville kanskje redde ett par til av de som ikke skjønner forskjell på kjørerettning og veibane til tider.

LED lys er veldig små pærer, med en utrolig effekt som kan integreres på forskjellige plasser. F.eks i rekkverk, midt delere, egne stolper osv. Noe som gjør at man har en utrolig uttnyttelses effekt av de.

Fra 1 januar 1994 til i dag har over 100 mennesker omkommet på E6 mellom Gardermoen og Mjøsbrua. Mange av de var møteulykker som kanskje kunne vært unngått. Statens vegvesen, mener at møteulyker kunne vært reddusert med 100% i samme område og tidsrom om strekningen hadde vært utstyrt med dette utstyret. Akkuat det tror jeg nå hva jeg vil om, da mange f.eks tar livet sitt ved og ta en front mot front med en lastebil eller vogntog, samt at det alltd vil finnes “idioter” i trafikken, som rett og slett ikke skulle hatt sertifikat. Men at mange ulykker kunne vært unngått skal jeg glatt være med på uten dikusjon.

T.A Stensby i Statens Vegvesen sitat : “Blir bruken av LED lys en suksess, vil vi benytte den på andre veistrakningeri Norge”      Akkura nå har jeg problemer med og se hva som ikke skal gjøre dette til en suksess.

Takk for meg for i dag, og ha en fin dag på veien i morgen. Kjør forsiktig, vi har ingen og miste.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg sitter jo bak rattet stort sett hver dag på jobben, og det er mye der ute som man tar som en ordinær ting av trafikk bildet eller andre ting som man hører, men som kan tolkes på andre måter, enn det de er ment som.

Ta for eksempel bussene. De har sine skilt oppe i lyskassa, som informerer oss om hvor de skal og deres gjøremål, men har du tenkt over hva det kan bety det som står der ???

     –Ikke i trafikk –> Dette ser man veldig ofte når man er ute og kjører feks i Oslo. Men hva står det, Ikke i trafikk, joda for svarte de er da i trafikk. Jeg møter de ute i trafikken hele tiden jeg, alikevel så står det altså “Ikke i trafkk”. Bare tull alt sammen.

     –Ikke i rute –> I og for se ett sannhetens ord. Du tror sikkert at det står der fordi den ikke har noen spesiell rute den kjører akkurat da. Men det, det egentlig står er skrevet av en ærlig buss sjåfør, nemlig at bussen ikke er i rute, noe de veldig sjelden er. Sånn klokke og tidsmessig sett.

Så tar vi den siste fra NSB –>Noe Svikter Bestandig….De har en egen evne til og innstille tog avganger om dagen. Hadde de sagt at de hadde plunder med toget, strømbrudd eller andre lure forklaringer, så hadde vi nok gått på den. Men de gir oss grunnen “materiell mangel” Toget er innstillt på grunn av materiell mangel. Er det mulig sier jeg. Hvis man ikke har materiell nok, så lager man ikke avganger. Materiell mangel er det samme som og si at vi mangler ett tog, ja, så hvor er det hen ???, er det mulig og miste ett tog liksom.

Dette var noen skråblikk som nok er diskutable, men litt artig og tenke anderledes innimellom er det ikke ?.

God helg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sexpress på jobben. Hva er det?  Altså jeg vet jo hva det er, men det regnes så vidt jeg har forstått bare en vei? I firma jeg jobber er det overbefolka av damer/jenter. For meg er det fullstendig umulig og jobbe uten og forholde meg til jentene, og det er greit. Det har jo så klart ført til ende ”episoder” opp igjennom årene.

For det skal jeg bare ha helt klart på det rene. JENTER ER IKKE DET SPOR BEDRE ENN MENN PÅ DET OMRÅDET. De fleiper akkurat som mannfolk, snakker ”gris” og på kanten så det holder etter. Jeg flirer og synes det er helt greit. Tar meg aldri nær av det. 

Tafsing er dere derimot ikke så tøffe på i begynnelsen. Men det kommer etter hvert det og tro meg. Kyssing, jo da, det har skjedd. En gang ble jeg nærmest overfalt på jobben. Dvs den dagen var det firma fest. Da skulle de på død og liv finne ut hvordan det var og kysse en med skjegg. Nå var det egentlig klining det skulle være, men jeg fikk avverget det, og lot det bli med kyss på 1 person, så fikk hun fortelle videre. Dette er mange år siden, og er glemt nå.

Men her om dagen ble jeg jaggu klypt i rompa gitt. Det derimot synes jeg var ustyrtelig morsomt egentlig, for jeg trodde det helt hadde gått av moten???. Jeg er ikke nærtagende, jeg liker å gi og få en klem, og det hender det rett som det er at vanker hos oss.

Det jeg skal frem til er, hvor går egentlig grensa?  Hvor går den mot damer, kontra mot menn? Er det lov og gjøre mer med oss menn.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

…….. er og blir en ting jeg ikke skjønner meg på. En ting er selve idretten, 20 mann som løper rundt etter en ball og alt det der. Voksne menn som koser og klemmer på hverandre. Kaster seg over hverandre når de klarer og få den ene ballen i nettet bak han som jobber hardt for og stå i veien. Spør du meg, så ser det nesten ut som mølje puling. For alt jeg vet kan det vel hende det tafses både her og der inni den haugen med menn som kravler rundt oppå hverandre.

Men fotball avler vold. De siste årene har det blitt mere og mere vold i denne sporten. Du ser rivaliserende gjenger som møtes for oppgjør ved en eller annen pub. Knytnever som svinges, neseblod og løse tenner. Akkurat det siste minner endog veldig på det som skjedde ved hjulet langs Mosseveien på 50 og 60 tallet. Nåja. Vel det ender ofte med slåssing. Man reiser jo i buss halve Norge rundt bare for og sloss. SYKT. Og dette skal norsk fotball være bekjent av ?. Nå har vel engelskmennene kommet enda lengre siden de reiser verde rundt for og gjøre det samme.

MEN i Afrika der har de vel kommet lengst skulle jeg tro. Der finner vi ett passende maskingevær og peprer løs på bussen som motstanderlaget sitter i. Eller ihvertfall ett lag du tydligvis ikke liker. 3 drept og flere skadde, var det, det det var ???. Nå hadde de jo tydligvis tatt gjerningsmennene, ihvertfall etter all sannsynlighet da, så det skal jo bli spennende og høre hva slags god grunn de hadde for og drepe noen i fotballens navn.

Jeg vet jo at dette kan være nære unna en relgion for enkelte.  Men vis meg hvor i “fotball relgionen” det står at vi skal vinne både på og utefor banen uansett. Man må gjerne fikse litt neseblod og noen tenner på veien. Skulle du være riktig flink så skyter du noen i samme slengen.

For og avslutte så mener jeg og huske noe, om noen trenere på Norwaycup i fjor også, så var litt over middels “irriterte” pga ett eller annet, og vel fikk gjort det ganske klart.

Så kan noen forklare meg hvor fornuften er oppe i det her. Hva som er det som gjør at vi tillater det som skjer, og overbetaler en gjeng guttunger for og spille ball på Røkkeløkka og andre steder. Mange har prøvd og ingen har klart det enda.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende